LONDON (VG) Overtidsdebatten blir først interessant den dagen et lag som tjener på dommeravgjørelsen protesterer. Men det kommer vi trolig aldri til å oppleve.
JUBEL: United senket City på overtid av overtiden.
På en dag full av overraskelser, var managerreaksjonene rett i etterkant egentlig det eneste forutsigbare:
En blid Alex Ferguson hadde ingen innvendinger, mens Mark Hughes ikke skjønte noe som helst av den tillagte tiden.
Temaet var selvsagt Owens derby-seiersmål etter nesten 95 og et halvt minutt sist søndag.
Det var lagt til fire overtidsminutter. Det ble spilt nesten syv.
Hadde Tévez satt inn 4–3 for City etter like lang spilletid, ville begge managerne garantert argumentert stikk motsatt av hva de gjorde.
Rett etter kampens hete ser man gjerne bare det som gagner eget lag, og det er jo verdt å nevne at Ferguson i utgangspunktet var rasende over at fire minutter ble tillagt.
I sak etter sak ser vi akkurat det samme; managerne går i rett skyttergraven og uttaler seg på grensen til det snøblinde: Har en spiller på motstanderlaget for eksempel servert en grisetakling, er det ikke grenser for den moralske fordømmelsen. Gjør en spiller på eget lag akkurat det samme, er oddsen ekstremt lav for at manageren “ikke så situasjonen”.
Det er helt menneskelig at den umiddelbare reaksjonen er å beskytte sine egne, men det gjør fotballdebatten litt mindre interessant.
Når det gjelder overtidssituasjonen på Old Trafford tok det tid før det kom noe fruktbart – men Sir Alex skal ha for at han til slutt løftet blikket og tok opp den vinglete tolkningen av overtidsregler.
En sekundtelling fra BBCs «Match of the day» konkluderte for øvrig med at det var riktig å godkjenne Owens mål, men ga ikke noe godt svar på hvorfor det ble spilt i 97 minutter.
Tolkningen av overtid avgjør ofte viktige kamper, og i 1999 var det City som hadde kampledelsen med seg. Paul Dickov ble klubbens store helt etter drøyt 94 minutter, da han utlignet og sikret ekstraomganger mot Gillingham i opprykksfinalen fra nivå tre til to.
City vant til slutt på straffer.
Den gangen ble det riktignok blåst av etter at den tillagte tiden var omme – men det er ennå en gåte hvor de fem ekstra minuttene kom fra.
av 5569 lesere